Tja, en blogg skrivel vel ikke seg selv,
merkelig nok!
Det er vel bare å innse at tiden har blitt prioritert til andre ting.
I midten av mars begynte jeg i full jobb igjen,
etter å ha vært delvis sykemeldt i et år pga stoffskifte problemer.
Energi nivået er fortsatt lavt, selv om det ser aldri så bra ut på papiret.
Så med full jobb og tre barn hjemme,
er det dessverre lite enegi igjen til kreativitet og blogging når kvelden kommer.
I påsken fikk jeg også beskjed om at min bloggvenninne
Stine har gått bort,
ufattelig trist og uforståelig.
Stine og jeg har fulgt hverandres blogger siden vi begge startet for over fem år siden.
Sommeren 2014 var jeg så heldig å få møte henne og sønnen,
mens vi var på ferie i Danmark.
Et utrolig hyggelig møte, som jo blir enda mer spesielt nå.
Etter beskjeden har jeg kikket igjennom bloggen hennes,
tenkt mye på henne, på familien hennes og alle de som sitter igjen.
Det har satt igang masse tanker om mitt eget liv.
Hva og hvem som er viktig og hva jeg bruker tid og energi på.
I høst prioroterte jeg å gjøre noe bare for meg.
Jeg fikk invitasjon til en av mine to au pair venninners 40 årsdag.
Plutselig hadde det gått 10 år siden sist vi hadde sett hverandre!
Begge har fått barn, jeg bor i nord og hun i sør og årene hadde gått.
Da vi endelig møttes til fest var det så utrolig hyggelig,
og praten gikk like lett som den gjorde før i tiden.
Et godt møte og en god fest.
I gave hadde jeg laget en veske.
I enkel stil,
ettersom jeg jo ikke kjente stilen hennes pr i dag.
Mønsteret er mitt eget,
Svart marimekko stoff til linning og hank.
Sort sateng pipingbånd mellom linning og veskedel.
Istedenfor rynk, valgte jeg å lage legg i veskedelen.
Glidelåslukning og rosa stoff inni.
Et tankefullt innlegg denne gangen.
Gi en klem til de dere er glade i og nyt dagen:)