Stakkars meg!

Så er vi vel hjemme igjen etter to ukers juleferie hos svigerforeldrene mine i England.
Vi har hatt det topp! Virkelig kost oss alle sammen.

Men 2011 kunne godt ha begynt litt bedre for min del, jeg har nemlig blitt syk.
Så i dag er det litt stakkars meg følelse jeg sitter med. Etter to dager med feber og forkjølelse, skulle vi reise hjemover. Og jeg gledet meg ikke akkurat. En sånn reisedag kan være anstrengende nok i seg selv. Heldivgis har jeg en topp mann, som hjalp til med pakking av alle kofferter (jeg pakker vanligvis min egen!), og å holde styr på alt.
Så etter en biltur, 3 fly, 2 timer i buss og en biltur til var vi endelig hjemme i natt, etter 15 timers reise. Puh.
Og å reise med forkjølelse, det anbefaler jeg ikke, for fy så vondt det er i ørene når flyet starter landingen! Og jeg var jo så heldig å oppleve det tre ganger i går. Har enda dotter i ørene og hører bare mitt eget ekko.

Ute er det -11 grader, brr. Inne har jeg fyrt i peisen og temperaturen er nå oppe i 15 grader, brr igjen!
Jentene er glade og lykkelige gjenforent med sine venner i barnehagen, mens jeg er hjemme og prøver å overskue å pakke ut kofferten. Tenkt at noe man ellers gjør i en fei skal føles så uoverskuelig??

Vel, litt synd kan man jo syns på seg selv...eller hva??
Sannelig godt det er lenge mellom hver gang jeg er syk.

Og symaskinene, de holder nok ferie noen dager til.

I mellomtiden får dere se enda noen julegaver,
varmeposer.

En til svigermor.

En til en svigerinne

Og en til min ene søster.
Alle tre har avtagbare yttertrekk, mens det inni ser slik ut:

Har sydd tre løpeganger, fylt dem med vanlig ris før jeg sydde igjen enden.
Til slutt sydde jeg en søm midt over, slik at risen holder seg jevnt fordelt.
Nå angrer jeg bare på at jeg ikke sydde en til meg selv også...

Så kjære medbloggere, jeg kommert snart, snart tilbake og
ser på alt dere har laget de siste ukene.
Skal bare få tilbake litt av energien først...